Arbeidsrettet norsk - mer enn bare ord og grammatikk

Mange arbeidsgivere opplever at ansatte med norsk som andrespråk fungerer godt i arbeidshverdagen. De møter opp, gjør jobben sin og kommuniserer med kollegene sine. Derfor er det lett å tenke at norsken er god nok. Men språkproblemer kan være vanskelige å oppdage. Mange innvandrere blir flinke til å maskere det de ikke forstår. De lærer hvilke svar som forventes, følger med på hva andre gjør og unngår situasjoner der de må bruke et mer avansert språk. De nikker, smiler eller svarer «ja» selv om de bare har forstått deler av beskjeden. Samtidig tilpasser vi andre språket vårt. Vi snakker saktere. Vi bruker enklere ord. Vi kutter bort unødvendige forklaringer og omformulerer til vi blir forstått. Det er i utgangspunktet en god strategi. Vi ønsker jo å kommunisere.Problemet oppstår hvis dette blir den eneste norsken den ansatte møter.

Språket vokser ikke av seg selv

For å utvikle språk trenger vi å møte språk som ligger litt over det nivået vi allerede behersker. Hvis kollegaer og ledere alltid forenkler språket, kan den ansatte bli svært god til å forstå et begrenset arbeidsspråk uten å utvikle bredden og nyansene i norsk. Arbeidsspråk og arbeidsrettet norsk er ikke det samme. Mens arbeidsspråk for en person med norsk som morsmål i stor grad handler om fagord, handler arbeidsrettet norsk mye om hverdagsspråket i vanlige situasjoner. Mange innvandrere lærer fagordene raskt, men mangler det generelle språket som omgir arbeidsoppgavene.

En renholder kan for eksempel være vant til korte beskjeder som:

«Ta møterommet først.»

«Det mangler såpe på toalettet.»

«Husk tredje etasje.»

Dette fungerer fint i hverdagen. Men hva skjer når en kunde sier:

«Det virker som det har blitt litt dårligere oppfølging her i det siste. Det er særlig fellesarealene vi reagerer på.»

Da må medarbeideren forstå langt mer enn bare enkeltord og fagord. Personen må forstå at kunden uttrykker misnøye, hva kunden faktisk reagerer på, og hvor alvorlig kritikken er.  

Det uformelle språket er ofte vanskeligst

Arbeidsplasser har også mye språk som aldri står i en lærebok.

Vi sier:

«Kan du ta en titt på den når du får tid?»

«Vi får se om vi rekker det i dag.»

«Den bør nok prioriteres.»

«Det begynner å haste litt.»

For en erfaren norsktalende er det enkelt å forstå nyansene. Men språket er indirekte. «Når du får tid» betyr ikke nødvendigvis at oppgaven kan vente i flere dager. «Det begynner å haste litt» kan bety at dette bør gjøres nå. Det vage språket er høflighet. Dette er særlig viktig for ansatte som arbeider med kunder.

En vaktmester kan være svært dyktig faglig, men likevel misforstå en beboer som sier at «det hadde vært fint om noen kunne sett på dette ganske snart». En renholder kan oppfatte en forsiktig formulert klage som en vanlig kommentar. Da kan kunden sitte igjen med en opplevelse av at medarbeideren ikke lytter eller tar problemet på alvor. Egentlig kan problemet være språklig, men kommunikasjonen med kunden blir mangelfull, og resultatet er at dette farger kundens opplevelse av service og kvalitet.

Viktigheten av arbeidsrettet norsk

Arbeidsrettet norsk handler ikke bare om å lære fagord eller å skrive en e-post uten grammatiske feil. Det handler om å jobbe med det skjulte språkbehovet som den ansatte bruker mye energi på å dekke over.

Når en ansatt ikke er helt sikker på hva en beskjed betyr, skjer det ofte én av to ting. Personen spør flere ganger, eller lar være å spørre. Begge delene kan skape utfordringer. Det første krever tid fra kollegaer og ledere. Det andre kan føre til feil, misforståelser og i verste fall problemer med kvalitet eller sikkerhet.Bedre arbeidsspråk handler derfor ikke bare om integrering eller om å gi den enkelte medarbeider en utviklingsmulighet. Det handler også om god drift.

Ansatte som forstår språket som brukes på arbeidsplassen, kan arbeide mer selvstendig. De kan lettere følge rutiner, forstå endringer, bruke interne systemer, samarbeide med andre og ta mer ansvar. Det kan gjøre kommunikasjonen enklere for hele arbeidsplassen.

Våre kurs

I Norsksonens kurs arbeider vi med autentiske situasjoner fra arbeidslivet som beskjeder fra ledere, samtaler med kunder og brukere, HMS, avvik, møter, digitale systemer og den uformelle kommunikasjonen som foregår mellom kollegaer. Deltakerne trener ikke bare på å forstå hva ordene betyr. De trener på å forstå hva mennesker egentlig mener.

For arbeidsgivere og HR kan det derfor være nyttig å spørre mer enn om en medarbeider «snakker norsk». Språkbehovet er ofte synlig i misforståelser, feil vektlegging av arbeidsoppgaver eller at arbeidet går litt saktere. For når språkproblemene maskeres, kan medarbeideren fungere godt i lang tid. Men språket vokser ikke nødvendigvis, og språkproblemene er ikke bare oppstartsproblemer, men også en langvarig utfordring for både den ansatte og bedriften. En investering i arbeidsrettet norsk, er også en investering i god og effektiv drift.