Norsk er viktig for helsefagarbeidere

Å arbeide som helsefagarbeider i Norge handler ikke bare om pleie og praktisk omsorg. Det handler også om trygghet, omsorgskvalitet, og samhandling. For at en helsefagarbeider skal kunne gi god og sikker omsorg, er gode norskkunnskaper ofte en forutsetning.

Ifølge Sykepleien.no utgjør innvandrere over 17 prosent av de kommunalt ansatte omsorgsarbeiderne. Disse kommer fra ulike deler av verden, og den største gruppen er fra Asia, Øst-Europa og Afrika. Jo flere med utenlandsk språkbakgrunn som jobber i helsevesenet, jo viktigere er det at norsk står sterkt som et kommunikasjonsspråk. I løpet av en arbeidsdag gis det mye informasjon, og det er svært viktig at man har presis og effektiv kommunikasjon.

Språkkrav for helsefagarbeidere

For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS kreves det at man dokumenterer norskkunnskaper på nivå B2 før man får autorisasjon. Arbeidsgivere i helsevesenet stiller også språkkrav for assistenter, miljøarbeidere og helsefagarbeidere, for å sikre trygg og forsvarlig pasientbehandling. For å gi helsehjelp i Norge må man kunne kommunisere godt, både muntlig og skriftlig, med pasienter, kolleger og pårørende.

Kommunikasjon med pasienter gir trygghet og omsorg

Som helsefagarbeider møter du ofte mennesker som er syke, eldre, har kognitiv svikt, demens eller nedsatt hørsel. Du møter mennesker når de er sårbare. For dem er tydelig og klar kommunikasjon avgjørende for at de skal føle seg trygge og ivaretatt. Hvis helsefagarbeideren ikke behersker norsk godt, kan viktige beskjeder bli uklare. Dette kan gjelde medisiner, mat, pleie, hygiene eller andre nødvendige tjenester.

Dårlige norskkunnskaper kan svekke kvaliteten på omsorgen. I tillegg til språket, krever helsetjenester også forståelse av norske samfunns- og kulturnormer, og det faglige språket i helsevesenet. Dette omtales noen ganger som «helse-språk», det vil si et sett med ord, uttrykk og begreper som er spesifikke for behandlings- og omsorgssituasjoner. Samtidig ser vi ofte at det ikke er fagbegreper, men hverdagsbegreper som skaper misforståelser i kommunikasjonen mellom pasienter og helsepersonell.

Når en pasient med demens eller kognitiv svikt ikke får korrekt informasjon gitt med et presist språk, kan det skape forvirring, angst eller feil oppfølging. Når du i tillegg må dokumentere i journal, føre notater, kommunisere med andre ansatte eller pårørende, er klart og korrekt språk viktig.

Sikkerhet, ansvar og dokumentasjon

Helsearbeid innebærer ofte ansvar med hensyn til medisiner, pleie, nødsituasjoner, hygiene og pasientsikkerhet. Når instrukser gis på norsk, muntlig eller skriftlig, kan misforståelser få alvorlige konsekvenser. Det kan dreie seg om feil medisinering, feil dose, feiltolkning av pasientens tilstand, eller at viktige advarsler ikke forstås. I dag kan oversettelsesverktøy gi ekstra støtte i mange situasjoner, men disse verktøyene er sårbare for bruker feil og begreper som endrer mening utfra situasjonen det brukes i.

Derfor krever mange arbeidsgivere at ansatte har dokumentert norskkunnskap før de ansettes. For de som ikke har gode norskkunnskaper, kan det være tilbud om språkopplæring som del av ansettelsesprosessen.

Samhandling i teamet og kvalitet på tjenesten

Helse er sjelden en «enmannsjobb». Det krever samarbeid med kolleger som sykepleiere, leger, miljøarbeidere, fysioterapeuter og administrative ansatte. God kommunikasjon er grunnleggende for at teamet skal fungere. Arbeidet omfatter planlegging, vaktbytter, endringer i pleieplan, rapportering, dokumentasjon og akutte situasjoner. Når alle behersker norsk, blir det enklere å dele informasjon, stille spørsmål, be om hjelp og handle raskt når det trengs. I en sektor hvor kvalitet og pasientsikkerhet står i høysetet, er språket en integrert del av arbeidsverktøyet. Mange kritiserer at dårlig norsk blant helsepersonell fører til språklige barrierer som reduserer omsorgskvaliteten.

Lik tilgang til helsetjenester for pasient og samfunn

Når helsefagarbeidere snakker godt norsk, bidrar de til at pasienter, uavhengig av bakgrunn,  får lik tilgang til god omsorg. Dette gjelder særlig for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, eller pasienter som trenger ekstra tid til å forstå. Studier viser at mangel på språkferdigheter hos helsepersonell fører til at pasienter opplever språklige og kulturelle barrierer, noe som gir dårligere kvalitet på omsorgen. For å sikre likeverdige helsetjenester for alle, kreves at helsearbeidere kan norsk godt nok til å kommunisere med pasienter, dokumentere tiltak og sikre kontinuitet i tjenestene.

Eksempler på situasjoner hvor norsk er avgjørende

• En eldre pasient med demens får informasjon om medisiner. Dette kan dreie seg om tid, dose og bivirkninger. Uten klar norsk, kan pasienten misforstå, eller helsefagarbeideren kan misforstå pasientens reaksjoner.
• Under vaktbytte må helsefagarbeideren rapportere endringer i pasientens tilstand. Hvis rapporten er på et språk pasienten eller kollegaer ikke forstår, kan viktig informasjon gå tapt.
• En person med nedsatt hørsel får besøk og samtale om pleie. Tydelig og korrekt norsk hjelper både pasient og omsorgsperson til trygg kommunikasjon.
• Ved akutte situasjoner som for eksempel ved brystsmerter, fall eller forverret tilstand, må helsepersonell kunne kommunisere raskt og korrekt med både pasient, kolleger og eventuelle pårørende.

For helsefagarbeidere i Norge er norskkunnskap langt mer enn en formalitet. Det handler om å ivareta liv, helse og trygghet, om å kunne kommunisere med pasienter med ulike behov, og om å samarbeide som en del av et team. Kravene om dokumentert norskferdighet (ofte B2-nivå) er satt for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester for alle.

Å kunne norsk betyr derfor at du som helsefagarbeider kan gjøre jobben din på en trygg, profesjonell og omsorgsfull måte til det beste for både pasienter, kolleger og samfunnet.